Få insekter har vist en slik evne til å tilpasse seg og kolonisere alle verdenshjørner som den berømte veksthuskakerlakken. Opprinnelig antatt å stamme fra Asia, har denne lille skapningen funnet sitt hjem i alt fra tropiske skoger, til kontorlokaler og selvfølgelig – veksthus. Hva er det som gjør veksthuskakerlakken unik, og hvorfor bør vi være oppmerksom på den? Les videre for å finne ut!

  • Veksthuskakerlakken er tilpasningsdyktig og har global utbredelse, men forekomsten i Norge er foreløpig begrenset.
  • Den kan forårsake betydelig skade på planter ved å spise røtter, blader og unge skudd, spesielt i veksthus.
  • Veksthuskakerlakken reproduserer uten hanner gjennom en prosess kalt jomfruforplantning.
  • Forebygging og rask handling er nøkkelen for å håndtere infestasjoner av veksthuskakerlakken.

Veksthuskakerlakken (Pychnoscelus surinamensis)

Veksthuskakerlakken (Pychnoscelus surinamensis) er et insekt som har utbredt seg over hele verden. Interessant nok er det i Norge foreløpig bare gjort spredte funn av denne kakerlakken. Kakerlakken kan bli opptil 2,5 cm lang og varierer i farge fra rødbrun til meget mørk brun. Hun har sølvgrå til gulaktige vinger og et svart halsskjold med en lys stripe.

En interessant funksjon ved veksthuskakerlakken er dens evne til jomfru-forplantning. Dette innebærer at hunnene legger ubefruktede egg som utvikler seg til nye hunner. Eggene forblir inne i hunnens bakkropp, og de klekker etter omtrent to måneder. Hver hunn kan klekke mellom 20 og 30 nymfer, og utviklingen til voksen tar mellom fire og syv måneder.

En av de største bekymringene for både gartnere og huseiere er at veksthuskakerlakken kan forårsake stor skade på planter. De spiser røtter, blader og unge skudd, noe som kan være spesielt skadelig i veksthus.

Utbredelse

Veksthuskakerlakken er utbredt over hele verden, og det antas at den opprinnelig stammer fra Asia. Den trives spesielt godt i fuktige og varme miljøer. I Norge er veksthuskakerlakken kun funnet sporadisk, hovedsakelig knyttet til importerte planter.

Kjennetegn og livssyklus

Ved første øyekast kan man kjenne igjen veksthuskakerlakken på dens størrelse og farge. Den er opptil 2,5 cm lang og varierer i farge fra rødbrun til meget mørk brun. Hunnen har sølvgrå til gulaktige vinger og et svart halsskjold med en lys stripe.

Veksthuskakerlakken reproduserer gjennom et fascinerende fenomen kjent som jomfru-forplantning, der hunnene legger ubefruktede egg som utvikler seg til nye hunner. Hanner er svært sjeldne og er kun registrert i Asia. Eggene forblir inne i hunnens bakkropp, og de klekkes etter omtrent to måneder. Hver hunn kan klekke mellom 20 og 30 nymfer, som utvikler seg til voksne kakerlakker etter fire til syv måneder.

Diett og habitat

Veksthuskakerlakken spiser plantemateriale som røtter, blader og unge skudd. Dette kan forårsake stor skade, spesielt i veksthus. De kan også oppholde seg innendørs, vanligvis sammen med potteplanter.

Identifikasjon

Voksne veksthuskakerlakker er opptil 2,5 cm lange, har farger som varierer fra rødbrun til meget mørk brun, sølvgrå til gulaktige vinger og et svart halsskjold med en lys stripe. Nymfene er rødbrune og gjennomgår flere utviklingsstadier før de blir voksne.

Kontroll og håndtering

For å unngå problemer med veksthuskakerlakken, bør man inspisere alle planter nøye før de tas inn i veksthus eller andre bygninger. Det er viktig med god hygiene for å unngå at kakerlakker tiltrekkes. Bekjempelse av veksthuskakerlakken kan kreve bruk av kjemiske og ikke-kjemiske metoder, som insektmidler eller limfeller. Forståelse av veksthuskakerlakkens livssyklus og valg av produkter med langtidsvirkende effekt er viktig for bekjempelsen. Regelmessige inspeksjoner og behandlinger er nødvendig for å sikre fullstendig kontroll og eliminering av veksthuskakerlakker.

Konklusjon

Veksthuskakerlakken er en middels stor kakerlakk som kan forårsake betydelig skade på planter i veksthus. Den har global utbredelse, men i Norge er forekomsten foreløpig begrenset. Veksthuskakerlakken reproduserer uten hanner gjennom jomfru-forplantning, noe som gjør den til en effektiv koloniserer. Forebygging og rask handling er nøkkelen for å unngå og bekjempe infestasjoner av veksthuskakerlakken.