Kragerø - Perlen blant kystbyene
Gå tilbakeEpost til forfatterTips en venn!Utskriftsvennlig side

Leder: En ny tid i skjærgården

01.12 2006 av Willy Nilsen

 

Er man på død og liv nødt til å erstatte det gamle med noe som er så annerledes at det skjemmer ut strandsonen, spør redaktøren i dagens leder i KragerøAvisa. Saken gjelder riving og gjenoppbygging.

 


Det gamle rives...
Leder:
Bort med hvite sørlandshus og rødmalte båthus. Inn med flate tak, stål, ubehandlet treverk og glass. Det er i korte trekk en beskrivelse av det som skjer på eiendommen Solvik på Bjerketangen. I KragerøAvisa har vi en artikkel om denne byggesaken, som på mange måter åpner dørene til en nyt tid. Vi har riktignok sett flere slike nybygg både på fastlandet og i skjærgården de siste årene der uttrykket er et helt annet enn det som til nå har preget lokal byggeskikk.





Og nytt kommer opp...
Dette tilfellet er likevel spesielt, fordi kontrasten er så åpenbar. Vi skjønner
poenget med funksjonelle bygg som krever mindre vedlikehold, og der sollyset slippes inn gjennom store glassfasader. Men vi savner likevel de gamle husene, som bærer med seg lokalhistorie og særpreg.

Dette gjelder ikke bare tidligere boligeiendommer, men også hytter som har gått ut på dato i forhold til nye eieres krav til bekvemmeligheter. Aldri før har så mange eiendommer skiftet eier i skjærgården. Prisen spiller ingen rolle, så lenge beliggenheten er god. Aller helst skal eiendommen ligge i sjøkanten med egen brygge og båthus. I mange tilfelle har ikke bygningene på eiendommen noen som helst verdi. De skal jo rives likevel. Men er man på død og liv nødt til å erstatte det gamle med noe som er så annerledes at det skjemmer ut strandsonen? Både hyttene og boligene i skjærgården er en del av vår identitet. Kan vi risikere å sitte igjen med en skjærgård uten sjel, der funksjoner og bekvemmeligheter er viktigere enn tradisjon og egenart? Er dette starten på en utvikling der det med tiden ikke lenger er noen forskjell på en bygning i skjærgården og på fjellet?

Det er all grunn til å se nærmere på det som skjer. Bygningsrådet kan bidra sterkt til å tilpasse nybygg de naturgitte omgivelsene og forholdet til naboeiendommer. Men er det ressurser og vilje til å vurdere hver enkelt sak på et slikt grunnlag? Vi lar spørsmålet stå åpent, og oppfordrer lokale myndigheter og politikere til å ta denne saken på alvor.
 
Willy Nilsen, redaktør

 

Si din mening her!

 

Tips en venn!

Kjenner du noen som også har interesse av å lese denne saken? Send et tips pr. e-post med skjemaet under. (Ingen informasjon lagres)

Til Navn:
Til epost:
Ditt navn:

 

Si din mening i denne saken!

Din mening:

Ditt navn:     

 

Av: Hytteeier
Dato:Torsdag 4. januar Kl: 18:12

De senere utbygginger på Lille Kirkeholmen, Hafslunkilen, Stabbestad m.fl tar utgangspunkt i tradisjonelle hus fra området. Dette er arkitektonisk sett svært vellykkede prosjekter og kjøperne vil ha slike hus.

Av: Borteidbo
Dato:Torsdag 4. januar Kl: 13:10

Skal vi godkjenne at alle som vil kan rive tradisjonsrike idylliske sørlandshus og erstatte dem med kasseformede funkishus og hytter?
Det skjedde heldigvis ikke under forrige funkisbølge (1925-1940), så vi får håpe kommunen tar til fornuft og stopper dette før de nyrike får ødelagt for mye av Kragerøskjærgården. God smak har tydeligvis ingen sammenheng med evnen til å tjene penger !

Av: savner gamle hytter
Dato:Tirsdag 26. desember Kl: 20:52

det er ikke hytter i kragerø,det er pallaser,dra til Risørmder finner du nesten bare gamle hytter,med solpanel.og 12 volts inn i stua,nei,finnes ikke mange av de gode gamle hyttene her ute

Av: Hytteeier
Dato:Mandag 18. desember Kl: 11:52

"Naar det gjelder og ankomme kjernen i kontekstuell omtanke."

Her svever det jo ganske godt. Faktum er at verden er litt annerledes enn rett etter krigen. Det som etterspørres er ikke utedo, solceller, ulltepper og trange rom uten ventilasjon. Tvert imot er det romslige hytter med god komfort med innlagt vann, bad,lenestoler og utsiktsvinduer. (Som f.eks hyttene som bygges på golfbanen på Stabbestad.)

Av: Tjada
Dato:Tirsdag 12. desember Kl: 22:13

Naar det gjelder og ankomme kjernen i kontekstuell omtanke, så er vel den egentlig at noen har penger til stor hytte, mens vi andre ikke har det. Vanskelig ja, men ikke umulig.
Proporsjonene kan sikkert bli bra selv om hytta blir stor. Her er det en fordel at arkitekten fulgte med i timen da de laerte om store hytter. Landskapet kan vi ikke gjoere så mye med, unntatt aa sprenge oss nedover (hvis landskapet ikke er storslaatt nok for stor hytte).
Litt av sjarmen med hytteliv, er at man kan rulle ut plenen og gaa topploes hele dagen. Det kan man da ikke i drabantbyen.
At alle smutthull trenger belysning er undertegnede helt enig i, men da holder det ikke med bare ett solcellepanel!

Av: tcha
Dato:Tirsdag 12. desember Kl: 18:12

hytter over 100 kvm er sjelden fine fordi det er vanskelig og annkomme kjernen i kontekstuell omtanke; innbygger, proposjon og landskap.
hytteliv skal forbli ved en annen livsfoersel en den man undertar i drabantbyen og forstaden.
nye hytter/gjenoppfoering og egeninteresser/smutthull trenger belysning som foerer til bekjempelse av fremmedelementer, helt klart og til allmennhetens beste!

Av: sukk
Dato:Tirsdag 12. desember Kl: 09:53

Hva skjer med din mening i Kragerøavisa? Er den i ferd med å legge ned?
Det er synd fordi det var så fin oppfølging fra avisa tidligere i vår og høst. Redaksjonen må skjerpe seg, hvis ikke blir nettavisen liggende akkurat som KV.

Av: hytteeier
Dato:Lørdag 9. desember Kl: 18:13

Hytter over 100 m2 er sjelden fine??? Andres hytter er vel finest med utedo og vann fra sisterne også. Og uten strøm, sikkert.

Men jeg skjønner heller ikke hvorfor det fremdeles dukker opp nye hytter i vannkanten.

Av: tcha
Dato:Fredag 8. desember Kl: 12:55

et resonnement det er verdt aa bite seg merke. (ang. godkjennelser)
hytte, hvile og simplisitet kommer sjelden til syne i vaar alles elskede skjaergaard. hytter over 100 kvm er sjelden fine...

Av: per
Dato:Torsdag 7. desember Kl: 22:03

ang. godkjennelser av byggesaker. gjeder ikke 100m soner for hytter også? når det gjelder hytter er det vel 100 kvadrat som er " normen"? eller tar jeg helt feil? stram inn de på de store hyttene og heller få inn den idyllen det er og komme på en liten men koselig hytte!!!

Av: tcha
Dato:Onsdag 6. desember Kl: 22:10

manifesto
synliggjoering/assosiativ komunikation
det som er saa flott med alle forandringer, ekspanderinger og rehabiliteringer i krageroe er at alle kan kjenne seg igjenn i de forslag som blir lagt frem, byggninger kommuniserer med 'mannen i gata' og alle andre kontekstuelle krav. Vi skal aldri la oss forfoere av fugleperspektiv eller 3-dimensjonale komputervisualiseringer alene. Disse har vi lov og anta som fremmedellementer med sjult agenda, vi kommer aldri til aa ha opplevelser som gir varige inntrykk fra slike distanser. vi har vaar fulle rett til aa be om fremstillinger som syneliggjoer alle ellementer fra bakkeplan og opptil 5,5 meter. Opplevelsene skal vi kunne gjennkjenne og foele oss trygge i, bli inspirert av. aapenbaring maa kunne antas som en bygnings fulle kraft, det mangler vi.

Av: tcha
Dato:Søndag 3. desember Kl: 15:05

naa er dialogen i forgrunnen, det er med glede at jeg merker saa.
appr. fuksjon, funksjonalisme og funkis.
aarsak blir til hygenisk handling, funksjonalismen blir en kritikk av ornamentering i seg selv, funkis er en skandinavisk variasjon av den internationale stilen som aldri maa blandes med eidomsmeglerarkitektur.
ja til arkitekter med ansvar og moral. nei til byggmester pengebinge.

Av: Husbukken
Dato:Lørdag 2. desember Kl: 13:54

Etter flere ti-år med ferdighusfirmaenes nostalgiske herregårds-, skipperhus eller Barbiehus, er det ikke så rart at pendelen svinger. Vi må lære oss å se ny form og funksjon i landskapet og samtidig sette pris på de gamle husene som finnes. Kontraster kan framheve hverandre.

Jålete skrytearkitektur med inspirasjon fra fjerne himmelstrøk var kanskje smakløst for hundre år siden også? I dag elsker vi mange av de flotte, gamle rikmannshusene.

Av: Fremsynt
Dato:Lørdag 2. desember Kl: 08:58

Ja, vi er i en brytningstid. Nye materialer gjør mulighetene for å bygge funksjonelt og vakkert mye større enn den gangen det bare var tre, teglstein og små glassflater tilgjengelig. Vi kan like det eller ikke, men det vi nå ser både på fastlandet og i skjærgården vil aksellerere de nærmeste årene.

Av: Merkelig byggeskikk
Dato:Fredag 1. desember Kl: 22:07

Restaurering av gamle hus er et krevende fag. Hvis man river et gammelt hus og bygger en kopi, men med falske plastsprosser og moderne takpanner i metervare, er ikke det en slags falsk kulisse? Mulig at det er Kragerøs såkalte identitet, men god byggeskikk er det vel ikke nødvendigvis?

Av: Skuffet fastboende
Dato:Fredag 1. desember Kl: 20:54

Arver man et gammelt husog vil bygge nytt for å bosette seg der får man beskjed om å bygge opp likt som det gamle. Hytter rives og bygges ut i strandsonen og flotte hytter og gamle eiendommer blir til funkishus som ikke passer inn. Men de som har penger nok gjør akuratt som de vil i Kragerø, fastboende med normal lønn derimot får ikke bygge seg et uthus engang!
Litt av en byggekultur..

Av: kultur=kultcha
Dato:Fredag 1. desember Kl: 13:08

arkitektur og lokal byggeskikk, eller tradisjonell byggeteknikk er to vidt forskjellige tendenser som sier noe om tid og sted.
frykten for forandring og fordommene som rettes mot det aa tro at man er noe henger som et ugjennomtrengelig sceneteppe forann krageroe.
nye tider staar paa trappene, og NYE mennesker besitter kompetanse dere ikke kan klare dere uten i ferden mot en baerekraftig utvikling. paa samme maate som lederens arbeidsverktoey har frigjort ham fra sin fortid, har arkitektene et krav om tempo som kan vaere et hinder i en tillpasningsperiode slik som den vi er inne i naa.
naar kritkken paa doed og liv skal rettes mot noe, maa man vel rett og slett kunne si at naturlig belysning, takarealer som kan brukes eller rett og slett foeyer seg, samt natulig aa gjennsidig respekt for materialer og teknologi blir pinlige fremmed elementer som kritikkverdige i debatten om moderne krageroe og arkitektur som saadan.
offentlig rom, tilgjenngelighet og kontekstuell omtanke maa vaere det sunneste og mest hygeniske utgangspunkt for en dialog som skal fremme handlinger.

stud ark

 

Sett krageronett.no til din startside -

Redaktør Willy Nilsen 975 54 460 | Annonseansvarlig Markedsavdelingen 928 90 755
Teknisk ansvarlig ThinkWeb | webmaster@thinkweb.no
2005 © Kragerø Avisa AS