Kragerø - Perlen blant kystbyene
Gå tilbakeEpost til forfatterTips en venn!Utskriftsvennlig side

Laland vurderer timeout i skolesaken!

15.02 2006 av Willy Nilsen

 

I et intervju med KragerøAvisa i dag sier ordfører Erling Laland at han vurderer en timeout i skolesaken. - Slik denne saken har utviklet kan det være behov for å vurdere saken på en ny måte, sier han.

 


Ordføreren vurderer en timeout
i skolesaken.
Ordføreren har fått mye pepper for vedtaket om å legge ned Tåtøy skole og gjøre om Skåtøy til en 1-4 skole. - Ja, det har vært mange henvendelser, og jeg skjønner godt at folk i øydistriktet nå er frustrerte fordi det ennå ikke foreligger et endelig vedtak. Fylkesmannen har bestemt at Skåtøy-vedtaket må opp til ny behandling, mens vedtaket om Tåtøy er godkjent. - At det etter Fylkesmannens mening er legalt å legge ned Tåtøy skole, er en ting. Men er det legitimt? Flertallet i kommunestyret trodde faktisk at det vedtaket som ble fattet i desember var lovlig. Nå har vi fått beskjed om at så ikke er tilfelle når det gjelder Skåtøy. Folk er frustrerte. Og tiden går. Vi er halvveis i februar, og på Tåtøy vet man ennå ikke hvor ungene skal gå på skolen fra høsten. De lever selvsagt i håpet om at en anke skal føre frem.

Ordføreren vil vurdere sider ved denne saken som ikke bare dreier seg om vedtaket er lovlig eller ikke. - Jeg vil se nærmere på det legitime knyttet til troverdighet, nærhet i lokalmiljøet og hensynet til de det gjelder. Jeg vil også gå grundig inn på de konsekvensene som en omkamp i kommunestyret kan få, uten å tenke så mye på utfallet , men på hva det kan gjøre med lokalbefolkningen. Dette er min plikt som ordfører.
Si din mening om denne saken!

 

Si din mening her!

 

Tips en venn!

Kjenner du noen som også har interesse av å lese denne saken? Send et tips pr. e-post med skjemaet under. (Ingen informasjon lagres)

Til Navn:
Til epost:
Ditt navn:

 

Si din mening i denne saken!

Din mening:

Ditt navn:     

 

Av: mormor på 70
Dato:Torsdag 9. mars Kl: 14:43

Jeg lurer på hvor mange som uttaler at "-øyskolene blir for små for elevene" som virkelig har undersøkt sannheten bak disse ordene? For oss som har gått på slike små skoler har det gått bra, for barna våre har det gått bra og for barnebarn har det gått bra. Det fins selvfølgelig unntak men det fins over alt og har lite med skolens størrelse å gjøre!Så lenge antallet er over 20 i allefall! Å følge med i utviklingen er selvfølgelig nødvendig, men all utvikling er ikke nødvendivis bra utvikling, det er nok av eksempler på det. Og ting som fungerer godt bør ha leverett i vårt samfunn. Verdiutvikling er en livsnødvendighet. Og er det noe som er mer verdifullt i en kommune enn fornøyde beboere? De har mer å gi kommunen i retur enn en misfornøyd borger!
Selv om noen har hørt, at andre har sakt at en liten skole er ille, en gang i tiden så blir ikke utsagnet sant, gjør det vel?
Dugnadsånden på øyene er enorm og skolen har i stor del blitt vedlikeholdt av foreldre opp igjennom, så kommunen har ikke hatt det helt store utlegget på skolen slik sett heller. At vi er et torn i øyet på flere er merkbart og at de har sine meninger er veldig bra. At folk at folk er lei hele skoledebatten er mer enn forståelig!!! Men vær så snill, ikke bare hør på hva "alle andre" sier. Undersøk fakta og gjør opp en mening etterpå. Dette angår så mange at det burde i allefall bli styrt av fakta. Tåtøy og event. Skåtøy skole kan ikke redde økonomien for en ny skole på Helle, Tåtøy og event. Skåtøy skole kan ikke rette opp et underskudd på 30 mill for skolen på Feierheia.
Man blir ikke dummere av å gå på skole på øyene like lite som elevene i byen blir det på sin skole. Folk på øyene er med på aktiviteter i byen og blir godt integrert i den "store store byen" før de må på ungdomskolen. Skjærgården får ikke tilflytting om skolene går, det er i tilfelle turister. Det er tilfelle at folk flytter som følge av en skolenedlegging.
Ta en titt ut av vinduet i dag. Fjorden ligger full av is, usikker is, ikke mulig å kjøre med en vanlig båt. Vi er prisgitt fergene, noe som i og for seg er helt greit, hadde bare fergene gått slik at det var mulig for arbeidsfolk med småbarn til å få hverdagskabalen til å gå opp. Enkelte kommer for sent til jobb hver dag nå fordi de må levere barna i barnehagen.
Kragerø kommune står foran en enorm utfordring og det gjelder å ha tunga rett i munnen.
La oss ta en pust i bakken og se på hva som er verdiskapende, hva gjør Kragerø til den spesielle perlen den er!?

Av: Håpet
Dato:Torsdag 9. mars Kl: 08:55

Takk for et fint innlegg snekkern!

Av: snekkern
Dato:Tirsdag 7. mars Kl: 23:19

Det er med en hvis undring jeg har fulgt med i debatten angående arbeiderpartiets korståg mot skjærgårdsskolene.For all del, jeg ser at det er leggitimt og mene att man vil legge ned skoletilbude til øybeboerene i vår kommune. Men det som forundrer meg, og bekymrer meg er arbeiderpartiet evne til og lukke øynene for følgende av en skolenedleggelse i sjergården. En skoleløs skjærgård blir en barnløs skjærgård, en barnløs skjærgård blir en forgubbet skjærgård, en forgubbet skjærgård blir en skjærgård utelukkende befolket i sommerhalvåret. Dette vil igjen føre til en total død av den gode dugnadsånden som hersker i vår ennå vakre skjærgård. Man kan føle litt på dette med og ta seg en tur til Langøy og se hvordan denne øya sakte men sikkert ikke klarer og holde veier og kulturlanskap i samme idylliske stand som det var bare for 10 til 15 år siden.Det er nemmelig en grense for hvor mye 10 til 12 insatsvillige fastboende kan makte. Så tilbake til min bekymring. Kragerøskjærgården er så vidt jeg skjønner den nest største arbeidsplassen i kommunen vår, etter Kragerø kommune. Den sysselsetter rundt regnet 150 til 200 årsverk innen håndtverk og sørvisnæringer av ymse slag. Ved og oppretholde en levende skjærgård ser jeg ett potensiale i at sysselsetningen bare vil peke oppover, da hytteeierne mer og mer er pengeflyttere som verken kan vaske gulv eller male og snekre. Disse hytteeierne er her for og nyte vår kystkultur, og vårt ennå flotte kulturlanskap. De er ikke her for og bruke 14 dgr av sommeren til og male eller snekre. Det er nemmelig blandt annet dette de bruker en ikke ubetydelig del av sine inntekter på. I motsatt fall vil det med en død skjærgård få en betydelig avskalling av kappitalsterke hytteeiere. som igjen vil føre til at etterspørslen etter varer og tjenester vil falle dramatisk. Så la oss gjøre som telemarksforskning, leke oss litt med tall. La oss si at idag sysselsetter skjærgården 200 årsverk. med dagens utvikling er det meget sansynlig at sysselsettningen i et 10 til 15 års perspektiv vil kunne øke med 50 %, altså i denne beregningen tot. ca 300 årsverk. I motsatt fall vil det med en død skjærgård ihvertfall stagnere og holde seg på dagens nivå. Vi har altså her mistet 100 potensielle arbeidsplasser. Forøvrig må vi ikke glemme at verden er ikke slik som Eikeland ser ut til og tro. Folk blir ikke boende i sjergården eller enda bedre flytter inn til kirkebokta, hvis skolen og resten av samfunnet blir nedlakt. Historisk sett har folk flyttet dit det er arbeid og få, og Grennland er i så måte ett meget godt alternativ for beboere i kommunen vår. Så videre i min lek med tall. La oss si at 50% av de potensielle arbeiderne til de arbeidsplassene jeg har nevnt ovenfor velger og flytte ut av kommunen. Disse vil igjenn ta med seg livsledsagere og barn på flyttelasset. Så 50 arbeidstakere kan fort bli til 200 ferre innbyggere i vår kommune. Noe som igjenn fører til en intektssvikt på rundt regnet 2 mill. Som er ett betydelig beløp til og drive blandt annet helse og skole for. Man bå heller ikke glømme de enorme ringvirkningene det har for det resterende neringslivet hvis vi klarer og utvikle potensialet som ligger i skjærgården vår.

Av: Liv
Dato:Mandag 6. mars Kl: 20:41

De som tror det er så enkelt å få ungene til byen eller Skåtøy, kan ikke ha tenkt seg godt om. Det er mange som begyner på jobb kl.7 om morran. En unge skal i barnehagen og en i sfo , begge åpner kl.kvart på 7 på forsjellige plasser. Da blir det umulig å rekke jobb kl.7. Håper virkelig Laland og co. står ved det de lovet i valget. Mye kan forandre seg frem til neste valg. Skal øyene være reklame for Kragerø kommune, så er det ikke formye forlangt å bevare de 2 øyskolene som er igjen. Vi gikk med på eindomskatt uten for mye bråk. Vi har holdt skolen ved like på dugnadd for å gjøre det billig for kommunen. Det er født 10-12 unger på Tåtøy bare de siste to år. Vi har gjort det vi har blitt pålagt,da er det bittert å få ødelagt ett helt lokalsamfunn bare med ett benkeforslag. Jeg vet det er vondt, men tenk ,tenk ,tenk noen ganger til.

Av: Bestemor
Dato:Mandag 6. mars Kl: 19:45

Til Spåmann
Det med produksjon av barn, har vi vært flinke til. De siste årene har det tyte unger ut fra alle de busker som er. Politikrane lovet å spare skolen hvis så skjedde. Det de var ute etter var å få øyfolka til å produsere unger til skolen i byen. Prøv med å skap arbeidsplasser. det kan det fort bli barn av.

Av: Spåmann
Dato:Fredag 3. mars Kl: 09:23

Jeg spår at vi i fremtiden har en levende skjærgård med en fin blanding av fastboende og sommergjester. Men selvsagt er det en forutseting; nemlig at øyskolene blir bevart. De som bor på øyene må gjøre denne jobben, og det har med produksjon å gjøre. Produksjon av barn!

Av: Gunn M
Dato:Mandag 27. februar Kl: 22:25

Til hytte eier..
Drift budsjette går på matriell. Lærer lønninger kommer her utenom. Men det skal ikke sies opp lærere, ergo ikke penger spart der. I strøm ligger Tåtøy skole på ca 70.000,- Så alt i alt vil da kommunen "spare" 135.000,- på en nedleggelse.Strøm må jo dette bygget ha uansett dersom kommunen gir bort dette bygget til kulturhus.. prinsipp sak??????????

De 2,8 Lærerlønningene på Tåtøy utgjør 1,395.000,- pr år. Men som sagt,dette er IKKE midler som kommunen legger ved i besparelsen...

Av: Hytteier
Dato:Mandag 27. februar Kl: 21:01

Driftsbudsjett på 75.000? Hvor mye av dette er lærerlønninger? Dette tallet er ikke riktig, det må kun være en del av kostnadene som er 75.000.

Av: Spent
Dato:Lørdag 25. februar Kl: 12:22

Til Uff!
Det er helt sikkert og visst at det har blitt en prinsippsak for Hegland og Høyre å få lagt ned Tåtøy Skole. Selve driftsbudsjettet på Tåtøy Skole er kun ca 75 000,- !!! Å si at det å bevare Tåtøy setter hele skolesatsningen på 100 millioner i Kragerø og Helle på spill er vel mildt sagt en overdrivelse!!

Av: Uff !
Dato:Fredag 24. februar Kl: 14:48

Ser at Preben Hegland er forbanna på ordfører`n for å sette hele skolesatsingen i fare fordi han ønsker å vurdere Tåtøy skoles fremtid på nytt.. ? Hvor stort budsjett har egentlig denne skolen?
Tror det har blitt en prinsippsak for Hegland med flere, at Tåtøy skole skal bort enten det er lønnsomt eller ei......

Av: Hytteeier
Dato:Tirsdag 21. februar Kl: 22:18

NN tar til orde for å oppheve boplikt i innlegg 17/2. Dette ville være et slag i ansiktet på oss hytteiere som i så fall ville se at våre hytteverdier sank betydelig i pris p.g.a. utbud av ny-klassifiserte "hytter.". Vi bør verne våre verdier og samle oss bak Westrin, og vi ønsker ingen bygging i 200-metersbeltet og boplikt som håndheves strengt.

Av: RV
Dato:Mandag 20. februar Kl: 08:39

til NN !

du har et langt og imponerende innlegg ,og det ser ut som om du sitter med svaret på de fleste politiske problemstillinger i vår kommune , men siden heller ikke du kan underbygge dine påstander med å sette opp et regnestykke , viser det at du bygger på antakelser mht. hvor mye det egentlig koster å opprettholde øyskolene , det foreligger for eks. konsekvensutredninger fra handelshøyskolen og telemarkforskning som du burde ta en titt på.

Av: ..:D:D
Dato:Lørdag 18. februar Kl: 16:46

Jaaa! Come on! nå har ap skjærpet seg! d er et sånt ap vi vil ha!

Av: NN
Dato:Fredag 17. februar Kl: 23:15

Det er med interesse jeg følger med i utviklingen (eller kanskje mer korrekt sagt mangel på utvikling) i Kragerø. Det er mange refleksjoner man kan gjøre seg med tanke på den lokale kulturen og politikernes ”slalomgange” mellom vanskelige og upopulære beslutninger. Jeg er derfor fristet til å provosere en del politikere og dogmatikere ved å peke på noen av problemene jeg opplever er til hinder for at Kragerø kan utvikle seg i takt med samfunnet for øvrig.
Fortiden
Mange (ikke alle) i Kragerø er opptatt av sin fortid og tiden før denne. Ønske om å tviholde på fortiden sitter meget langt inne. De kan saktens fråtse i sitt gamle ”Kardemommeby” da allting var så mye koseligere, alle var mye snillere og allting var mye penere. Alle nye initiativ og forslag om å bringe bysamfunnet inn i nåtid skal man selvfølgelig ikke ha noe av. Nå mener jeg selvfølgelig ikke at ikke fortiden er viktig og den skal man alltid lære av, men det er nødvendig for utviklingen at man slipper mer opp og ser fremover mot morgendagen og de utfordringer og muligheter som ligger i denne.

Beslutningsvegring
Mange Kragerøfolk (ikke alle) er også et særdeles tålmodig folkeferd og det virker nesten som om det å bruke tid og krefter på de samme saker år etter år er blitt en del av den lokale livsstilen og kulturen. Jeg tenker da spesielt på skoledebatten som går, år etter år. Rådmannen foreslår nedleggelse av skoler. Politikerne er usikre, men vedtar nedleggelser for de har jo ikke noe valg. En meget liten men høyrøstet gruppe av folket reiser seg imot. Politikerne er redd for sin velgeroppslutning og snur i saken. Slik går det år etter år. Hvordan kan man skape forutsigbarhet og fremtidige gode løsninger på langt sikt med slik vingling? Det er jo helt utrolig å bruke så mye tid og krefter med intet annet resultat enn å skape usikkerhet og frustrasjon blant folk. En hvilken som helst bedrift med en ledelse med så lite handlekraft ville gått konkurs i løpet av kort tid.

I midlertid ser det nå ut til at en del av dagens politikere faktisk tør å ta også upopulære beslutninger innen skolesektoren. Dette er gledelig og selvfølgelig nødvendig for at flertallet i kommunen skal oppleve å få et verdig skoletilbud ut fra dagens økonomiske situasjon.
Jeg ser absolutt at Kragerø sin kulturarv er forankret i blant annet kystkulturen og bosettingen her. Denne er viktig og det bør tilstrebes å opprettholde denne. En løsning som burde være mulig og enkel er jo at øyfolket samler seg om Skåtøy og sørger for å fylle denne skolen med barn. Da ville det jo ikke være noe problem å opprettholde en sentral øyskole med nok barn som sikrer en økonomisk forsvarlig drift og et fullverdig pedagogisk tilbud for barna. Dette må jo være en utfordring til øyfolket om å selv sørge for egen fremtid i et miljø de ønsker å bo i. Kun krav eller naive drømmer om import av Nederlendere vil neppe være en fremtidig løsning for en fast bosetting og et skoletilbud.
Boplikten
Det er skrevet mye om boplikten og mange tror fortsatt at man i Kragerø kan ”regulere” folk til å bo i husene. Det som faktisk skjer er jo at folk flytter på grunn av mangel på arbeid og eller ønske om en mer sentral/urban beliggenhet på bolig. Etter vært arves boligene ned og brukes som feriebolig. Selge ønsker en ikke for det er så lite man får igjen. Kragerøfolk ekskluderer seg selv fra og få en rimelig og riktig markedspris for de verdiene man besitter eller arver. Prisen på eiendommer med boplikt ligger i mange tilfeller på under halve prisen av hva tilsvarende er i andre kommuner. Det å etablere seg på nytt blir også særdeles vanskelig når man andre steder i landet må betale minst dobbelt så mye for en tilsvarende eiendom. Det er bred enighet om at hele systemet med boplikten uansett over tid vil falle bort da den ikke fungerer etter hensikten. Hvorfor må Kragerø være sist i ”klassen”? Jeg er overbevist om at mange som er fra Kragerø kan tenke seg å ha bolig nr. 2 / ”plussbolig”. Dette er slik man også tenker i en rekke andre kommuner. Tenk hvilke mulighet Kragerø har til å skape arbeidsplasser, økonomisk aktivitet, dynamikk og frihet for folk ved å fjerne boplikten.
Dersom øyfolket kunne samle seg om Skåtøy skole, kunne man jo se for seg en lignende løsning som er i Tvedestrand. Oppretthold boplikten i Kragerø sentrum og på Skåtøy (dersom folket på Skåtøy selv ønsker dette). Øyboere rundt Skåtøy vil da få økonomisk handlefrihet til å eventuelt selge sin bolig til en anstendig pris og vil da stå fritt til å etablere seg på eksempelvis Skåtøy hvor det finnes både tomter og utviklingsmuligheter.

Muligheter
Kragerø har utrolig mange muligheter. Slipp de nytenkende frem og glem et øyeblikk historien om Kardemommeby, vi lever nå i 2006. Intensiver arbeidet med å etablere en høyskole. Tør å slippe til nye mennesker og folk som vil satse for fremtidig utvikling. Gjør Kragerø til en Ja kommune. Sørg for å støtte politikere som også tør å ta upopulære beslutninger og som kan arbeide langsiktig og forutsigbart og med dette gjøre Kragerø til et godt og spennende sted å bo, leve og utvikle seg.

Lykke til Kragerø!

Av: Henry Isnes
Dato:Torsdag 16. februar Kl: 19:52

Skolesaken.
Jeg tror GRO.M har mye rett i sine kommentarer når det gjelder og tenke positivt - jeg tror hun har helt rett når det gjelder og kunne se på Kragerø som en komune hvor mulighetene til og kunne velge bosted - hvor skolen vil være et tilbud også i øydistriktet.
Kanskje vil kragerø bli den kommunen som på en positiv måte ønsker nye innbyggere velkommen til en fremtidsrettet kommune hvor skjærgården får den plass de fortjener i en kystkommune - eller skal vi bare trekke frem Kragerø som en av landets flotteste kystkommuner.

En levedyktig består av viktige livsnerver som et godt tilrettelagt kollektivtilbud (fergene), veldrevene skoler hvor barnefamilier finner trygget for et fremtidsrettet familieliv i skjærgården.

Jeg tror ikke GRO.M med sine tanker behøver og være drømmer i den hun skriver - ja jeg tror hun kan ha rett i sine tanker - la oss sette Kragerø på Kartet hvor offensive tanker preger våre vedtak.
Dette behøver ikke å være til hinder for skoleutbygging i Kragerø - eller - på Helle.

Det ligger nok noe skjærgårds entusiasme i dette innlegget- men hva kan være galt i det !!!!!

Av: bare lurer
Dato:Torsdag 16. februar Kl: 15:44

timeout hvor lenge da? når skal øyboerne få vite hvor barna skal gå på skole til høsten?

Av: Gro M.
Dato:Torsdag 16. februar Kl: 14:10

Visst dette betyr at skolene på øyene får stå ut perioden slik det en gang for ikke lenge siden ble vedtatt, så viser det at det fremdeles finnes noen som har troen på rettferdighet og rett behandling av like saker. Takk!
Jeg tenker litt sånn: Det er en sannhet at Kragerø kommune sliter med barnetallet, og at dette er en vanskelig sak for plitikerne er helt klart. Det er penger, penger og atter penger...og det er nå en gang det vi lever av. Men hva med å markedsføre Kragerø kommune som kommunen som tør å tenke anderledes som tør å se fremover? Sette Kragerø på Kartet som kommunene med mange skoletilbud for 1-10 og kanskje videre også? Når familier leter etter et sted å bo så er det en sannhet at jobb er nr 1 og nærheten til skolen er en god nr 2!
"I Kragerø gir vi folk et valg" Satser vi så vinner vi... Det tror jeg. For store skoler viser seg å være mindre bra enn man først trodde likeledes er det visst små skoler blir for små.
Vi har alle som Kragerøpatrioter et ansvar for å rette opp feilen som har oppstått i forhold til innflytting og arbeidsplasser. Vi må tenke nytt og vi må tenke satsing. Visst vi ruster opp skolene og tilbyr folk billige tomter, kanskje folk tar med seg forretnigsideer til Kragerø?
Kanskje jeg er en drømmer men jeg tror det er mulig!!

Av: Ap-velger
Dato:Torsdag 16. februar Kl: 13:07

Endelig står Laland frem som hele kommunens ordfører, og ikke som en Ap-politiker med et eget verv. Ta det imot med åpne armer! Dette gir muligheter; ikke for omkamp, men for å legge saken på is - akkurat der den hører hjemme. Det passer dessuten godt for årstida.

Av: Henry Isnes
Dato:Onsdag 15. februar Kl: 17:08

Dette har vært en vanskelig sak både for mot og for sidene, men når det nå stilles spørsmål ved ordførerens håntering av saken slik at en evntull endring av skolestrukturen skal ut på høring og at begge skolene stilles likt i den vidre behandling - dette er jo noe vi gjennom hele saken har påpekt at vil være det eneste riktige.
Dette har for ordføreren vært en vanskelig og problematisk sak - la meg si at jeg stiller meg helt bak det Erling Laland uttaler i dagens avis.
La oss sammen være glade og positive til den skolesatsning som nå foreligger for Kragerø og Helle.
La meg likevell få lov til og minne om at øydistriktet er en viktig del av Kragerø kommune og for vidre utvikling av både arbeidsplasser og at det fortsatt bor folk på disse øyene.
Her er skolene en viktig livsnerve sammen med Kragderø fjordbåtselskaps ferger - men da må det bo folk i skjærgården - Kragerø som kommune stopper ikke ved bryggekantene i kommunen.

Av: Nina Haugland
Dato:Onsdag 15. februar Kl: 15:09

Håper Erling mener at en Time Out skal gjelde for nedleggelse og ikke for å behandle saken på nytt ? Synes dette var litt uklart.
Vær like klok som du pleier, Erling, og ikke ri prinsipper i denne viktige saken. Politikerenes jobb er å sørge for at vi har skole, så er vår jobb å sørge for at det er elever på den ! .....- vi skal love å gjøre vår jobb godt.
Nina Haugland

Av: ln
Dato:Onsdag 15. februar Kl: 14:45

Hvorfor står dere ikke på det dere mener?!
Var ikke dette bestemt?

Av: drittlei
Dato:Onsdag 15. februar Kl: 12:36

Denne ordføreren har ødelagt all troverdighet for arbeiderpartiet.Aldri mer!! Dere skal vekk.

Av: Karl-Einar RVer Tåtøy
Dato:Onsdag 15. februar Kl: 12:19

Hyggelig av ordføreren men, det vi trenger er en ordfører for hele Kragerø, ikke bare en som følger strømmen av Høyrekreftene i AP. Denne saken har vel vært vurdert og revurdert så mange ganger i Ap at troverdigheten er fullstendig fordufta. Selv ikke en dyktig ilusjonist kunne gjort det bedre. Vi lever fremdeles i håpet på Tåtøy og Skåtøy.
Men nå begynner apatien og pessimismen å få overtaket hod mange.

 

Sett krageronett.no til din startside -

Redaktør Willy Nilsen 975 54 460 | Annonseansvarlig Markedsavdelingen 928 90 755
Teknisk ansvarlig ThinkWeb | webmaster@thinkweb.no
2005 © Kragerø Avisa AS