Kragerø - Perlen blant kystbyene
Gå tilbakeEpost til forfatterTips en venn!Utskriftsvennlig side

Kragerø pilotprosjekt innen kultur og miljø?

16.12 2005 av Willy Nilsen

 

Med grunnlag i kulturminner og sitt unike miljø, kan Kragerø bli ett av ti steder i landet som får prosjektmidler fra miljøverndepartementet.

 

Statssekretær Henriette Westhrin informerte om prosjektet da hun holdt foredrag på et møte i regi av Sprebanken Sør torsdag. Da hadde kultursjef Harald Bothner allerede søknaden klar.

Her er søknaden i sin helhet:

KULTURMINNER OG KULTURMILJØ SOM GRUNNLAG FOR LOKALSAMFUNNSUTVIKLING OG VERDISKAPING I NÆRINGSLIVET

Kragerø ; en storhet i vår sjøfartshistorie, en fargeklatt i norsk kunsthistorie og et eldorado for feriefolk og turister.

Med denne overskriften griper vi invitasjonen fra Miljøverndepartementets St.meld. nr. 16 (2004-05) Leve med kulturminner, hvor det oppfordres til å komme med bidrag til prosjekter der det settes fokus på bevaring av våre viktige og betydningsfulle kulturminner og kulturmiljøer – med spesiell vekt på kystkultur. Etter vårt skjønn er Kragerø by en opplagt kandidat i så måte, og vårt overordnede mål er å ta vare på denne byen og gi den muligheter til å leve videre også langt inn i fremtiden.

Kragerø er tuftet på sjøfarten. Kontakten til omverdenen var via havet og handelen med det fjerne utland. Betydningen som sjøfartsby ga seg utslag i at byen fikk bystatus allerede i 1666, til sammenligning fikk Larvik bystatus i 1671, Arendal og Risør i 1723 og Brevik i 1845. Storhetstiden som sjøfartsby kulminerte rundt 1860 og etter første verdenskrig var det nærmest slutt. Havet som kommunikasjonsåre ble gradvis erstattet med smale og kronglete veiforbindelser på land som etter hvert ble bygget ut med statlige midler. I 1927 fikk Kragerø også jernbaneforbindelse som knyttet havet og innlandet sammen. Men etter 60 års drift var det også slutt for jernbanen som ble nedlagt i 1989.

Tross skiftende tider med storhetstider og nedgangstider har Kragerø som by overlevd og blitt godt tatt vare på. Byens kulturhistoriske identitet som kystby er fortsatt attraktiv og tiltrekkende på mange, og i dag er det som turistby og sommersted Kragerø er mest kjent, også langt utenfor kommunens og landets grenser. Kragerø har så langt klart å ta vare på sin betydningsfulle historie som bidrag til kommende generasjoner. Det vil vi fortsatt hegne om.

Kragerø har utarbeidet planer for å kunne ta vare på byen vår – som etter vårt skjønn både er gode og nødvendige planer som vil kunne bidra til nettopp å ta vare på byen som det kulturminne og kulturmiljøet som den representerer, ikke bare lokalt men også nasjonalt.

Sentrumsplanen ble vedtatt i 2001 og har som et primært mål å ta vare på byens særpreg og tilnærmet bidra til et bilfritt sentrum. Det er de store og stadig økende biltrafikkproblemene i sentrum som er hovedutfordringen for å få til intensjonene i sentrumsplanen. Utallige forslag til å lede trafikken utenom sentrum har blitt lansert opp gjennom tidene, og de fleste har basert seg på en veiløsning langs sjøsiden foran byen – slik så mange andre byer langs kysten har løst sitt trafikkproblem og med de skader dette har forvoldt. Til nå har Kragerø unngått en slik løsning. Sentrumsplanen viser en tunnelløsning i fjellet bak byen som vil gi en særdeles god trafikkdistribuering for byen, slik den ligger mot sjøen, og med et tilhørende parkeringsanlegg også i fjellet bak byen. Problemet er at denne tunnelløsningen er meget vanskelig å realisere på grunn av kostnadene som til nå ser ut til å være en kommunal oppgave. Kragerø er dessverre i den ulykkelige situasjonen at riksveien ikke går gjennom byen, men bare til byen. Dersom det hadde gått en gjennomgangsvei i Kragerø sentrum – slik det i sin tid gjorde i Arendal, Grimstad, Larvik, Seljord, og flere andre byer, så hadde det vært en oppgave for "staten " å bygge veien utenom tettstedet. I Kragerø – også i Risør og Langesund – går riksveien inn til byen, og så får byen selv ta seg av trafikkproblemene i sentrum. Og problemene kan fortone seg håpløse, nesten som om det er ført en "motorvei rett inn i bøttekottet" – det kan det bli kaos av.

Kragerø kommune er politisk og administrativt, og selvsagt også i sine planer, svært opptatt av å sikre et levedyktig sentrum. Sentrum har i dag et rikt og allsidig utvalg av forretninger som dekker de fleste områder. Forretninger som er mer levende enn andre steder fordi de befinner seg i vårt sjarmerende og unike bygningsmiljø med sterke kystkulturelle tradisjoner. Spesielt interessant er at byen opprettholder to meget habile slakterforretninger som ikke bare leverer sine produkter lokalt og til turister, men også "eksporterer" sine utmerkede varer til Osloområdet og andre steder i landet. Kragerø har flere levedyktige antikvitetforretninger som faktisk er ett av våre store turistobjekter.

Vi er opptatt av å ta vare på sentrum, men også sikre nye funksjoner i byen. En helt ny bebyggelsesplan for Havnefronten er i disse dager presentert og vil medføre en ekspansjon i nær tilknytning til Sentrumsbebyggelsen. I denne sammenhengen er vi spesielt opptatt av den harmoni som er nødvendig i denne utbyggingen. Det nye skal passe inn til tradisjoner, byaktiviteter som finner og den unike bygningsmassen som Kragerø by består av.

Kragerø kommune ønsker også å tilrettelegge for vekst i nåværende bysentrum og dets nærområde for å stå i mot de krefter som ønsker å flytte sentrumsfunksjonene ut av tettstedet. Det er vår oppgave å sikre at sentrum blir bevart – som kulturminne, et levende handelssted og som et bevart bygningsmiljø.

I sentrumsutviklingen er realisering av en sentrumstunnel viktig, om ikke avgjørende for å løse trafikale forhold. Byen er ikke skapt for biltrafikk, og nødvendigheten av å iverksette prosjekter for å løse dette i harmoni med nåværende gateløp og bygningsmasse er stor. På denne måten vil vi kunne vise til et pionerprosjekt, som også andre i lignende situasjon kan følge opp, for å kunne ta vare på vårt gamle og kjære Kragerø som det kulturminne og kulturmiljøet byen tross alt representerer for så mange.

I forhold til planene om en sentrumstunnel er det kanskje nødvendig å informere om at det har dette har det vært arbeidet med i mange år, og det har også underveis falt mange lovord om prosjektet. I 1992 og 93 ble prosjektet lansert som et alternativ til den gangens veialternativ i sjøen foran byen. I den forbindelse ble det søkt støtte i Norsk Form hvor den gang direktør og tidligere "riksarkitekt" Peter Butenschøn ga svært gode uttalelser til prosjektet, ja det ble sågar brukt som eksempel på et senere seminar om miljøspørsmål i Røros. Miljøvernminister Thorbjørn Berntsen ble også forelagt planene ved et besøk i Kragerø hvor han uttalte seg meget klart om at dette prosjektet var svært løfterikt og nærmest et "være eller ikke være" for Kragerøs framtid, og at vi måtte arbeide videre med det for å få det realisert. Nå er det innarbeidet i Kragerø kommunes "sentrumsplan" som ble vedtatt i juni 2001. Med dette innspillet føres Thorbjørn Berntsens anbefalinger videre . . . . . . . .

Et meget interessant byantikvarisk prosjekt lanseres også i disse dager. Kragerøs store velgjører het Jens Lauersøn. Han har opprettet et stort legat til "Kragerø Bys gavn og beste" Hans hus i byen skal i forbindelse med nybygg og parkeringstunnel i fjell flyttes fra nåværende tomt og ned til et område i sentrum. Nesten tilbake der hvor bygget opprinnelig ble oppført etter bybrannen i 1711. Denne flyttingen vil medføre fjerning av viktige parkeringsplasser knyttet til Sentrum. Parkeringsplasser vi allerede har alt for lite av.

Dette er vårt foreløpige ideinnspill som vi selv mener må være svært interessant innenfor de rammer som ligger i Storingsmelding nr 16 – 2004/2005, og de pilotprosjekt som følger med denne.

Denne søknaden er utarbeidet tverrsektorielt i et samarbeid mellom kommunens planavdeling, kommunearkitekt, næringsavdeling, turistkontor og rådmannen.

Kragerø kommune vil komme tilbake med mer konkrete innspill hvis Departementet ønsker det.

Med hilsen

Harald Bothner
kultursjef

 

 

 

 

 

Kopi til: Telema

 

Si din mening her!

 

Tips en venn!

Kjenner du noen som også har interesse av å lese denne saken? Send et tips pr. e-post med skjemaet under. (Ingen informasjon lagres)

Til Navn:
Til epost:
Ditt navn:

 

Si din mening i denne saken!

Din mening:

Ditt navn:     

 

Av: Pragmatikeren
Dato:Søndag 18. desember Kl: 18:32

BEVARING AV KULTURMINNER ER BRA, MEN Å SKAPE NYE KULTURMINNER OG KULTURMILJØER ER ENDA BEDRE.
Alt som er bevaringsverdig i dag, var nytt en gang, og noen skapte det.

Jeg håper at kultursjefen skriver like ambisiøse og velbegrunnete søknader til Kulturdepartementet.
Denne tverrsektorielle søknaden gjelder penger til et veiprosjekt i en kommune med slunken pengebinge. En spade er fremdeles en spade, og disse pengene vil evt. gå til de som jobber med dette veiprosjektet. Ringvirkningene kan bli gode for alle, inkludert kulturlivet, men det må ikke forveksles med en satsning på dagens kulturliv.
De som arbeider med kultur, eller bruker fritida til utallige dugnadstimer for å holde kulturlivet i gang, de har vel knapt råd til bil?

Av: Kragerø-kråka
Dato:Lørdag 17. desember Kl: 19:39

Skjærgården har alltid hatt stor betydning for byen Kragerø. Klart øyene må tas med i et slikt prosjekt!

Av: Losstasjonen
Dato:Lørdag 17. desember Kl: 13:34

Kjære Harald Bothner. Dette er et flott initiativ for Kragerø BY. Det hadde også vært en reell prosjektbeskrivelse, hvis det ikke var for at utafor Kragerø BY ligger Kragerø SKJÆRGÅRDEN, som så vidt jeg vet ikke har vært helt uten betydning for KYSTKULTURBYEN Kragerø. Jeg undres på om kultursjefen har like høye ambisjoner for bevaring av den ikke-fastlandsbaserte kystkulturen? I såfall forventer vi at dette kommer fram, og at kultursjefen fremmer dette overfor kommunens ledelse. For øyeblikket ligger det an til kulturrasering i Kragerøs skjærgård. Dette bør bekymre kultursjefen alvorlig. For Bothner vet vel også at dersom Kragerø kommunes søknad i forhold til å ta vare på kystkulturen skal behandles seriøst, kan han ikke bifalle sanering på øyene, tvert imot.

Av: Kystkulturinteressert
Dato:Lørdag 17. desember Kl: 12:01

Normalt hadde jeg sagt at dette er da flott, men i dag får det en flau bismak at Kragerø skal ta vare på kystkulturen. Det var iallefall ikke det inntrykket vi fikk vi som var i rådhuset 15.12.05 da kommunestyret vedtok å rasere kystkulturen. Men når jeg leser søknaden ser jeg jo at skjæra er ikke en del av Kragerø by.

 

Sett krageronett.no til din startside -

Redaktør Willy Nilsen 975 54 460 | Annonseansvarlig Markedsavdelingen 928 90 755
Teknisk ansvarlig ThinkWeb | webmaster@thinkweb.no
2005 © Kragerø Avisa AS